Hva er søvnapné?

30 Aug Søvnapné er pustestopp og pustestans mens du sover

snorking
Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over 10 sekunder. Forekomsten av korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antallet i løpet natten, som definerer om det snakk om sykdom. Søvnapné bør behandles om man har mer enn 10 pustestopp per time med en varighet på mer enn 10 sekunder. De vanligste symptomene er snorking, unormal trøtthet om dagen, observerte pustestopp om natten, stadige oppvåkninger, hyppige toalettbesøk, hodepine, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, redusert seksuell lyst/evne og vektproblemer.

Søvnapné er sterkt forbundet med diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Studier viser også at personer med søvnapné har syv ganger forhøyet risiko for å være involvert i en bilulykke.
20-40 % har søvnapné eller andre pusteforstyrrelser og pustestans under søvn. 80 % av dem går uvitende om sin sykdom og får dermed ingen diagnose og behandling.

Det fins to ulike typer søvnapné, obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné. Forskjellen ligger i de bakenforliggende årsakene. Symptomene og behandlingen ligner hverandre.
Snorking, gjerne kraftig, er noe som ofte regnes som ensbetydende med søvnapné. Men selv om snorking er et vanlig symptom på sykdommen, er det ikke alle med søvnapné som snorker.

Obstruktiv søvnapné
Akkurat som i resten av kroppen, slapper musklene i de øvre luftveier (nese, munn, svelg og strupehode) av når du sover. Om musklene slapper for mye av kan det føre til at det blir trangt i de øvre luftveiene, og dette gjør at mange mennesker begynner å snorke. Av og til blir det til og med vanskelig å puste.
Hvis luftveiene blokkeres helt oppstår det forbigående stans i åndedrettet. Denne pustestoppen kalles apné. Pustestoppet kan vare fra noen få sekunder til mange minutter. Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen for søvnapné, og innebærer at man rammes av gjentatte pustestopp under søvn. I visse tilfeller opptrer pustestoppene flere hundre ganger hver natt.
Ved pustestopp synker oksygennivået i blodet. Hjernen reagerer med en oppvåkningsreaksjon som gjør at man begynner å puste igjen. Reaksjonen skjer helt automatisk. Den som rammes husker vanligvis ingenting av oppvåkningene når han eller hun våkner om morgenen.

Sentral søvnapné
Ved sentral søvnapné oppstår ikke pustestoppene på grunn av at luftveiene blokkeres, men av at signalene mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal. Sentral søvnapné sees oftest hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et slag, og har sammenheng med skader i hjernen eller nervebanene.

sömnapné
Når luftveiene er blokkert, ser det slik ut..

Fakta:
Apné = opphold i åndedrettet under søvn som pågår i mer enn 10 sekunder
Hypopnea = begrensning i pustingen eller luftstrømmen på 50% i minst ti sekunder.

Søvnapné er vanligere enn du tror

Det har lenge vært en oppfatning at ca 4% av menn og 2% av kvinner har søvnapné. En nylig publisert norsk studie anslår OSA-forekomst på 16 % for AHI ≥5 og 8 % for AHI ≥15 hos kvinner og menn mellom 30-60 år. Dette gjør søvnapné til en av de vanligste folkesykdommene i Norge. Forekomsten er aller høyest blant kvinner etter overgangsalder og blant overvektige menn mellom femti og seksti år.

Hvem rammes av søvnapné?

Alle kan rammes av sykdommen, enten man er ung, gammel, kvinne eller mann. Noen grupper har større risiko for å få søvnapné og vanlige årsaker er:
– Fysiske hindre i deler av luftveiene.
Dette kan være store mandler, tranghet i nesen, svelg eller luftveier. Liten hake, smal nese og bred hals og nakke kan være tegn på slike fysiske hindre som ofte er arvelige.
Lær mer om søvnapné arvelig

Søvnapné og snorking

Et av de vanligste symptomene hos mennesker som lider av søvnapné er snorking. Snorking skyldes at svelget blir trangere under søvn når musklene i svelgveggene slapper av. Luftstrømmen gjennom svelget nedenfor kan da føre til at visse deler, oftest den bløte ganen, begynner å vibrere. Det er disse vibrasjonene som gjør at det blir lyd. I ekstreme tilfeller kan lyden av en som snorker komme opp i 80 desibel. Les mer på siden av snorking.

søvnapné - delvis blokkert
Når frie luftveier er blokkert, ser det slik ut. Snorking oppstår når luftveiene er delvis blokkert.

Søvnapné er vanlig

Søvnapné er en av de sykdommene som rammer flest mennesker i Norge, og kunnskapen har i de senere årene steget blant folk flest. 20-40 % har søvnapné eller andre pusteforstyrrelser under søvn, og forekomsten er sterkt stigende på grunn av ulike trender i samfunnet som økende overvekt og stillesittende liv.

 

Läs mer