Tietoa uniapneasta
Det fins to ulike typer søvnapné, obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) samt sentralt søvnapnésyndrom. Forskjellen ligger i de bakenforliggende årsakene. Symptomene og behandlingen ligner hverandre.Snorking, gjerne kraftig, er noe som ofte regnes som ensbetydende med søvnapné. Men selv om snorking er et vanlig symptom på sykdommen, er det ikke alle med søvnapné som snorker. Les mer på siden om Snorking og søvnapné.
Søvnapné (obstruktivt søvnapnésyndrom)
Akkurat som i resten av kroppen, slapper musklene i de øvre luftveier (nese, munn, svelg og strupehode) av når du sover. Om musklene slapper for mye av kan det føre til at det blir trangt i de øvre luftveiene, og dette gjør at mange mennesker begynner å snorke. Av og til blir det til og med vanskelig å puste.
Hvis luftveiene blokkeres helt oppstår det forbigående stans i åndedrettet. Denne pustestoppen kalles apné. Stansen i åndedrettet kan vare mellom 10 sekunder og opp til et minutt. Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen for søvnapné, og innebærer at man rammes av gjentatte pusteopphold under søvn. I visse tilfeller opptrer pustestoppen flere hundre ganger ver natt.
Under åndedrettsstans synker oksygennivået i blodet. Hjernen reagerer med en oppvåkningsreaksjon som gjør at man begynner å puste igjen. Reaksjonen skjer helt automatisk. Den som rammes husker vanligvis ingenting av oppvåkningene når han eller hun våkner om morgenen.
Følgeeffekter
Selve søvnen forstyrres kraftig, og man får ikke den hvile man trenger i de dypere søvnstadiene. I tillegg til at søvnen forstyrres, er kampen for å få i gang igjen åndedrettet etter hver apné svært anstrengende for kroppen.
Det reduserte oksygeninnholdet gjør at hjertet tvinges til å arbeide hardere og både blodtrykk og stresshormoner øker. Uten behandling bygges de skadelige effektene opp natt etter natt.
Stadig flere studier viser at søvnapné er en risikofaktor for en rekke alvorlige medisinske tilstander, deriblant høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag, diabetes og depresjon. Les mer på siden om risikoer.
Ofte regner man at omtrent 4 % av alle noske menn og 2 % av alle kvinner i alderen 30-79 regnes å være rammet av sykdommen1. Nyere studier viser til høyere tall.
Obstruktivt søvnapnésyndrom kan i dag behandles med svært gode resultater. (se også kapittelet om sentral søvnapné)
1. Young et al. NEJM 1993
Sentral søvnapné
Ved sentral søvnapné oppstår ikke åndedrettsoppholdene på grunn av at luftveiene blokkeres, men av at signalene mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal. Sentral søvnapné sees oftest hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et slag, og har sammenheng med skader i hjernen eller nervebanene.
