Hvordan ser du på reiser og sosialt samvær når du bruker CPAP? Er du glad for å være uthvilt slik at du får maksimalt ut av tiden du er borte? Eller redd for at du ender opp med å snorke, og at reisefølget ditt stiller ubehagelige spørsmål om utstyret? Vi håper at svaret er «glad», men hvis det er «redd», er du definitivt ikke alene. Hva kan du gjøre for å få mer positive følelser for det å ta med CPAP-utstyret på reiser og sosiale sammenkomster?
Hva er utfordringene?
Du er kanskje bekymret for de praktiske aspektene ved det å reise med CPAP-utstyr, for eksempel hvor du kan finne et egnet sted å koble til apparatet for natten. Kanskje frykter du det sosiale aspektet og er redd for å bli ertet eller måtte takle spørsmål og uønskede råd fra velmenende slektninger og venner. Kanskje arrangementer som høres gøy ut – en helgetur med venner, en storbyferie med en ny partner eller en familiereise med felles innkvartering – fremstår som ditt verste mareritt. Hvordan håndterer du slikt? Ber om eget rom og er redd alle skal tro at du er sær og overlegen? Går med på å dele rom, men ligger våken halve natten av frykt for å snorke og vekke sengepartneren eller de andre på rommet? Later som du har en annen avtale og holder deg hjemme?
CPAP-apparatet skal føles som en redningsbøye, ikke et anker. Det skal gi deg energi til å gjøre de tingene du har lyst til, ikke hindre deg i å hygge deg i andre menneskers selskap eller være spontan og eventyrlysten. Det finnes mange gode råd som kan hjelpe deg å takle det praktiske, for eksempel denne sjekklisten til reisen, men ikke like mange råd om hvordan du skal takle familie og venner, den som sitter ved siden av deg på flyet, eller den kjekke karen i regnskapsavdelingen. Her kommer noen forslag som vi håper kan være til hjelp.
Finn måter der du kan bli trygg på å snakke om CPAP
I første omgang kan du minne deg selv på hvorfor du bruker et CPAP-apparat, og hva det tilfører livet ditt. Uten CPAP-behandling ville du hatt større risiko for alvorlig sykdom som høyt blodtrykk1, slag2 eller type 2-diabetes3. Apparatet gjør antakelig at du har mer energi på dagtid4 og plages mindre av symptomer som hodepine5, nedstemthet6, vektøkning7, tretthet5 og nattesvette8. Antakelig kan vi trygt slå fast at CPAP er et positivt element i livet ditt.
Dernest kan du føle deg stolt: Det er en prestasjon at du har klart å etablere CPAP som en rutine. De fleste synes det er krevende både å starte behandlingen og å fortsette med den over lengre tid, men du har klart det. Godt jobbet! Du har tatt et viktig steg for å få bedre helse og har ikke gitt opp selv om det ikke var det enkleste alternativet.
Det tredje du skal gjøre, er å sette ord på de tankene og si dem høyt (øv deg i dusjen!). Her kommer noen forslag til hvordan du kan komme i gang:
«Jeg bruker et CPAP-apparat fordi jeg har søvnapné. Uten behandling ville jeg ha følt meg utslitt hele tiden. Behandlingen er ikke det morsomste jeg vet, men jeg elsker at den gir meg energi til å nyte livet og ha det hyggelig med venner.»
«Jeg har søvnapné og må bruke CPAP-behandling for å få sove godt og holde meg frisk. Nå trenger jeg å sove, så jeg tar på meg masken og slår på apparatet. God natt!»
«Dette er CPAP-apparatet og masken min. Jeg ble diagnostisert med søvnapné for noen år siden, og CPAP-behandlingen har gjort dagliglivet enormt mye bedre for meg. Husker du hvor trett og grinete jeg alltid var? Det var fordi jeg sluttet å puste utallige ganger hver natt! Jeg syntes det var vanskelig til å begynne med, men nå har jeg vent meg til det. Å begynne med behandling var den rette beslutningen for helsen min, og jeg er glad for at jeg har fortsatt med den.»
Finn ut hvordan du kan fortelle CPAP-historien din, for CPAP er en del av din historie, og du bør være stolt av det du har oppnådd. Og hvis noen stiller flere spørsmål enn du har lyst til å svare på, kan du alltids huske at «Nei.» også er et svar!
- Navarro-Soriano, C., et al., The HIPARCO-2 study: long-term effect of continuous positive airway pressure on blood pressure in patients with resistant hypertension: a multicenter prospective study. J Hypertens, 2021. 39(2): p. 302-309.
- Bassetti CL et al. Sleep-disordered breathing and acute ischemic stroke: Bassetti, C.L.A., et al., EAN/ERS/ESO/ESRS statement on the impact of sleep disorders on risk and outcome of stroke. Eur J Neurol, 2020. 27(7): p. 1117-1136.
- Einhorn D, et al. Prevalence of sleep apnea in a population of adults with type 2 diabetes mellitus. Endocr Pract (2007): 355-62.
- Sánchez AI, Martínez P, Miró E, Bardwell WA, Buela-Casal G. CPAP and behavioral therapies in patients with obstructive sleep apnea: effects on daytime sleepiness, mood, and cognitive function. Sleep Med Rev. 2009;13(3):223-233.
- Osman, Amal M., et al. ‘Obstructive Sleep Apnea: Current Perspectives’. Nature and Science of Sleep, 2018. 10: pp. 21–34
- Lundetrae, R.S., et al., Effect of continuous positive airway pressure on symptoms of anxiety and depression in patients with obstructive sleep apnea. Sleep Breath, 2021. 25(3): p. 1277-1283.
- Lyytikainen P, et al. Sleep problems and major weight gain: a follow-up study. International Journal of Obesity, 2011. 35,109–114.
- Arnardottir Erna. S, et al. Nocturnal sweating—a common symptom of obstructive sleep apnoea: the Icelandic sleep apnoea cohort. BMJ Open, 2013.
Dette blogginnlegget gir generell informasjon om medisinske tilstander og behandlinger. Det er ikke ment som en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Informasjonen er ikke rådgivende, og skal ikke behandles som sådan. Du må ikke se informasjonen på dette nettstedet som et alternativ til medisinsk rådgivning fra lege eller annen profesjonell behandler.
Hvis du har spesifikke spørsmål om medisinske forhold, bør du oppsøke lege eller annen profesjonell behandler. Hvis du tror du lider av en medisinsk tilstand, bør du kontakte lege umiddelbart. Du bør aldri utsette et legebesøk, se bort fra medisinsk rådgivning eller avbryte en medisinsk behandling på grunn av opplysninger du finner på dette nettstedet. Synspunktene som kommer til uttrykk i denne bloggen og på dette nettstedet, har ingen tilknytning til de akademiske institusjonene, sykehusene, praksisene eller andre institusjoner som bidragsyterne er tilknyttet, og de gjenspeiler ikke direkte synspunktene til ResMed eller noen av dets datterselskaper eller tilknyttede foretak.