Det kan være skremmende å bli diagnostisert med søvnapné. Du har gjennomgått en søvntest, og nå høres søvnspesialisten eller legen din ut som om hun snakker et fremmed språk når hun forklarer hva resultatene og den foreskrevne behandlingen innebærer. Det er mye å ta innover seg!
Enten du er i startfasen eller trenger en rask oppfriskning av kunnskapene, gir vi deg her en nyttig liste over termer som kan vise vei fra diagnose til innsikt i behandlingsutstyret.
-
Det grunnleggende
Du har nettopp fått diagnosen søvnapné. Hva innebærer det? Her er noen termer du snart kommer til å høre temmelig ofte.
Apné
Apné er gresk for pustestopp, og det er akkurat det som skjer hos pasienter med søvnapné. Til diagnostiske formål klassifiseres en apné som en pustestopp under søvn, som varer i ti sekunder eller mer.
Hypopné
Hypopneer er nær beslektet med apneer og innebærer en delvis blokkering av luftveiene. En hypopné kjennetegnes ved overfladisk pusting. Pustingen er redusert med 30–50 % sammenlignet med din normale pust, i ti sekunder eller mer.
AHI
Denne forkortelsen står for apné-hypopné-indeks. AHI måles ved å ta det totale antallet apneer og hypopneer («hendelser») du har hatt i løpet av natten, og dele det på antallet timer du har sovet. Dette måles på samme måte hvis du bruker et behandlingsapparat, men antallet hendelser deles på antallet timer du faktisk har brukt apparatet i løpet av natten.
Selv personer som ikke har søvnapné, kan oppleve enkelte hendelser i løpet av natten. Så lenge du har en skår på 5 eller mindre, er alt i orden! Hvis du begynner å få jevnlige poengsummer som er høyere enn 5, bør du snakke med legen din eller en søvnspesialist. En forhøyet AHI kan skyldes dårlig masketilpasning eller lekkasje, men kan også være et tegn på at behandlingen bør justeres.
OSA står for obstruktiv søvnapné. Dette er den vanligste formen for søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. OSA er når en apné eller hypopné inntreffer som følge av en hel eller delvis blokkering eller kollaps av de øvre luftveiene.
CSA står for sentral søvnapné. I dette tilfellet er luftveiene faktisk åpne, men hjernen sender ikke signal til kroppen om å puste. Enkelte mennesker kan også ha blandede apneer, eller en blanding av OSA- og CSA-relaterte hendelser i løpet av natten.
Trykk
Trykk måler kraften på luften som kreves for å holde luftveiene åpne under behandlingen, i centimeter med vann. Behandlingen som søvnspesialisten har foreskrevet, kan angi et fast trykk, for eksempel 12 cm H2O, eller et område, som 6–15 cm H2O. Trykket fastsettes av en søvnlege og bør ikke justeres uten at du først har konferert med søvnspesialisten din.
-
Alt om apparatet
Du har kommet hjem med behandlingsapparatet og begynner å bli kjent med det. Hva er alle disse innstillingene? Hva var det nå legen sa at rampen var for noe? Her følger en forklaring på noen av alternativene du kanskje finner på behandlingsapparatet ditt.
CPAP/APAP/VPAP
Disse forkortelsene beskriver de grunnleggende typene av behandlingsapparater som brukes av søvnapnépasienter.
CPAP står for kontinuerlig positivt luftveistrykk. Denne typen behandling leverer det samme foreskrevne faste trykket for å holde luftveiene dine åpne gjennom hele natten.
APAP står for automatisk positivt luftveistrykk. Ettersom en pasients trykkbehov kan variere i løpet av natten, endrer behandling med APAP det leverte lufttrykket automatisk, i motsetning til CPAP. APAP responderer på hendelser eller fravær av hendelser ved enten å øke eller å redusere trykket. Dette bidrar til å levere det optimale behandlingstrykket for hver enkelt søvnfase, og kan være mer behagelig enn CPAP-behandling.
VPAP står for variabelt positivt luftveistrykk. Dette er benevnelsen på ResMeds bi-level-teknologi. Bi-level-behandling tilfører behandling med to forskjellige trykknivåer: et høyere trykk når du puster inn, og et lavere trykk når du puster ut.
VPAP-apparater passer for pasienter som krever trykkinnstillinger på over 20 cm H2O.
Rampe/rampetid
Rampefunksjonen er utviklet for å gjøre behandlingen mer behagelig ved å innføre det foreskrevne behandlingstrykket gradvis hver kveld. Når rampefunksjonen er aktivert, starter lufttrykket på et lavere nivå enn det foreskrevne og trappes langsomt opp til det fulle behandlingstrykket i løpet av maksimalt 45 minutter.
AirSense 10 har også en ny rampefunksjon som heter AutoRamp™, og som øker trykket gradvis på en lignende måte som ved standardfunksjonen. Her økes imidlertid trykket automatisk til det foreskrevne behandlingstrykket når apparatet registrerer at du har sovnet, selv om det har gått mindre enn 45 minutter.
EPR™/trykkavlastning
EPR™, som står for ekspiratorisk trykkavlastning, er enda en komfortfunksjon som er tilgjengelig på noen av ResMeds behandlingsapparater. Den senker skånsomt det leverte trykket ved utpust, noe som gjør det lettere å puste ut mot apparatet. På AirSense 10 kalles dette «trykkavlastning».
SmartStart™
Denne funksjonen starter søvnapnébehandlingen med det samme du begynner å puste inn i masken, og avslutter den automatisk noen sekunder etter at masken er tatt av. SmartStart™ fungerer best med helmasker og nesemasker.
Lekkasje
Lekkasje måler hvor mye luft som slipper ut (eller lekker) fra masken din. Lekkasje kan skyldes flere ting – at maskestørrelsen eller typen maske er feil, at masken ikke er riktig montert eller tilpasset, eller at enkelte deler er utslitte og må skiftes ut.
Akseptabel lekkasjegrad er opptil 24 l per minutt. Alt under dette betyr at du fortsatt får fullt utbytte av behandlingen. Hvis lekkasjegraden jevnlig ligger over 24 l/min, bør du sjekke masken for tegn på slitasje, gjennomgå tilpasningsanvisningen i brukerveiledningen eller kontakte en lege for å få ytterligere hjelp.
Flymodus
Denne funksjonen er tilgjengelig på AirSense 10-apparater med trådløs tilkobling. Når du aktiverer flymodus, slutter behandlingsapparatet å overføre data, i tråd med forskriftene for flyreiser. Når denne innstillingen slås av, gjenopptar apparatet sendingen av data.
Fukting
En fukter tilfører fuktighet til luften ved å varme opp vann fra en beholder. Varm luft holder bedre på fuktighet enn kald luft, så slanger med varmetråder er gjort tilgjengelige på ResMeds nyere behandlingsapparater for å holde på fuktigheten når luften føres til masken. Mange pasienter synes det er ubehagelig å puste inn tørr luft, men det hjelper å tilføre luften fuktighet fra en fukter.
Rainout
Begrepet «rainout» brukes ofte om kondensen som ansamles i slangen og masken under behandlingen. Kondens oppstår når den varme, fuktede luften fra apparatet møter den kaldere romtemperaturen og blir avkjølt. Kaldere luft kan ikke romme like mye fuktighet som varm luft, noe som får vannet i den fuktede luften til å danne dråper.
Rainout kan forebygges ved å bruke en slange med varmetråder, for eksempel ClimateLineAir™. Hvis du bruker et behandlingsapparat av eldre modell som ikke har slange med varmetråder, kan du bruke et slangetrekk eller føre slangen inn under dynen for å holde den varm.
-
En rask titt på masker
Du prøvde sannsynligvis flere masker før du valgte en du ville ta med hjem, så det kan være vanskelig å huske navnet og størrelsen på masken flere måneder senere. Her er en rask oversikt som kan være til hjelp når du skal bestille reservedeler.
Helmaske
Helmasken er trolig den masketypen du kjenner best, for det er denne typen mediene gjerne bruker når de skal illustrere søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. Helmasker dekker både nese og munn. Hvis du puster gjennom munnen, kan dette være det beste alternativet for deg.Disse maskene er også gode å ty til hvis du har allergier eller tett nese – luften kan fortsatt strømme inn gjennom munnen selv om nesen er tett.
Nesemaske
Nesemasker dekker bare nesen. De som puster gjennom munnen, kan oppleve stor lekkasje med en nesemaske, ettersom luften som går inn i nesen, slipper ut av munnen. Dette kan unngås ved å bruke en hakestropp som hjelper til med å holde munnen lukket.
Putemaske
Putemasker er ganske populære på grunn av størrelsen. Dette er den minste typen behandlingsmaske, med to myke «puter» som sitter rett under neseborene. Hvis du har tendenser til klaustrofobi, kan dette være et godt alternativ for deg. Som med nesemasker kan du få stor lekkasje hvis du puster gjennom munnen, så det kan bli nødvendig med en hakestropp.
Maskepute/puter
Dette er den delen av masken som kommer i kontakt med ansiktet, enten ved å omslutte nesen og/eller munnen, eller ved å sitte rett under neseborene. På de fleste ResMed-masker er størrelsen på maskeputen(e) støpt inn i eller trykket et sted på denne delen av masken. Størrelsene går som regel fra X-Small til Large, og enkelte masker er i tillegg brede, eller «wide».
Hodestropper
Dette er stroppene som fester masken til hodet. Hodestroppene tøyes og blir mindre elastiske med tiden, og må etter hvert skiftes ut for at masken skal sitte godt. Noen hodestropper har navnet og størrelsen på masken trykket et eller annet sted på stroppene.