Alle artikler

12 Dec Hvor kan jeg gå?

Nå skal vi på en enkel måte forklare hvordan du går frem for å få diagnose og behandling.

Om du snorker og har mistanke om at du har søvnapné, bør du snakke med din fastlege om dine symptomer. Fastlegen vil så henvise deg videre til en søvnspesialist. På sykehusene er dette primært øre-nese-hals avdelingen eller lungeavdelingen. Flere private alternativer er også nå tilgjengelig, som for eksempel Aleris. De private alternativene har ofte avtaler med det offentlige om å gjøre diagnose og behandling.

Snorking og søvnapné kan også diskuteres med tannleger. Noen tannleger lager søvnapnéskinner og kan dermed mye om dette området.

Figuren nedenfor viser hva som skjer fra en pasient opplever pustestopp til han får behandling.

 

Fra pustestopp til behandling

Läs mer

12 Nov Pasientene reagerte på at jeg var så trøtt

– Jeg var konstant trøtt og hadde hodepine og muskelsmerter i flere år. Da jeg fikk pustemaskin følte jeg meg mye bedre med en gang, sier Aase Kristiansen (74) fra Asker.

Hun jobbet som sykepleier innen psykiatrien, da trøttheten og helseplagene gradvis ble verre og verre ut over 90-tallet. Det endte med at hun sovnet mens hun satt og så på TV sammen med pasientene.

– Jøss, er du så trøtt, Aase? undret de.

 

Stemte med egne plager

Aase vet ikke hvordan det hadde gått hvis det ikke var for at aviser og medier etter hvert satte fokus på søvnapnè og snorkesyke. Da hun leste og hørte om symptomene, la hun to og to sammen. Det stemte på en prikk med sånn som hun hadde det selv med snorking, hjertebank og urolig søvn.

– Jeg oppsøkte en øre, nese- og halsspesialist, som fant ut at jeg hadde veldig mye vev i nesen. Han henviste meg til søvnlaboratoriet på Ullevål sykehus, der jeg måtte stå på venteliste i 13 måneder. Til slutt ringte jeg og sa at plagene gikk på helsa løs. Ettersom de hadde en avbestilling fikk jeg komme allerede neste dag, sier hun.

 

Bedre smaks- og luktesans

På Ullevål lå hun et døgn med slanger og måleapparater festet til kroppen. Det var ingen behagelig opplevelse, men målingene viste at hun hadde opptil 60 pustestopp i timen. Det vil si et hvert minutt, og i løpet av natta kunne hun på det meste få 60-70 prosent for lite surstoff til hjernen.

– Det tok et par måneder før jeg fikk den første pustemaskinen høsten 1999. Jeg ble forbauset over hvor godt jeg sov den første natten, og siden har jeg sovet med den hver eneste natt. Forskjellen er ikke bare at jeg sover godt og er uthvilt. Hodepinen og muskelsmertene er også borte, og jeg kan til og med lese en avis og se på TV uten å falle i søvn. Til å være 74 år føler jeg meg sprek og i fin form.

 

Pustemaskin med fasttrykk

Aase slet ut et par pustemaskiner før hun fikk en med variabelt trykk som hun har nå. Hun er veldig fornøyd med at lufttilførselen regulerer seg selv etter behov, men har ikke rukket å bli helt fortrolig med den lille maska som går rett opp i nesen.

– Det var faktisk mer behagelig med en maske som dekte hele ansiktet, men jeg regner med at det går seg til med en tilvenningsperiode. Det er i alle fall ingen tvil om at jeg er blitt avhengig av pustemaskinen. For moro skyld har jeg prøvd å sove uten, men våkner etter et par timer av de samme problemene som jeg hadde før.

 

Stort isfjell

Aase har meldt seg inn i søvnforeningen, og er overbevist om at det er et stort isfjell av folk der ute som lider av søvnapnè uten å være klar over det. En gang sovnet bak rattet mens hun kjørte bil, men kvakk til av lyden fra den gule midtstripa.

– Det er ikke så lett å vite hva plagene skyldes. Derfor er det desto viktigere at det kommer mest mulig fram om søvnapnè i media, slik at folk vet at det er hjelp å få.

Läs mer

12 Nov Kræsjet etter å ha sovnet i bilen

 

Svein Ramstad (79) fra Skjetten snorket kraftig helt fra han var ung, men følte seg våken og opplagt på dagen. Derfor trodde han at han sov godt.

– Det var først da jeg fikk en kronisk revmatisk sjukdom for tre år siden, at jeg begynte å bli veldig trøtt på formiddagen. Sjukdommen har ikke noe med søvnapnè å gjøre, men jeg fikk problemer med å følge med på forskjellige foredrag som jeg var på. En nydelig solskinnsdag mens jeg satt på terrassen og drakk kaffe, sovnet jeg da naboen kom. Og da jeg var på en 14 dagers tur nordover med en venneflokk falt jeg stadig i søvn, sier han.

Leger i familien fant ut at han led av søvnapnè-syndromet. Fart i sakene ble det etter at han skulle kjøre de fire milene til datteren i Bærum. På kjøreturen langs Bærumsveien, sovnet han bak rattet og skjente ut i grøfta i 50-60 km/t. Bilen traff en lyktestolpe og smadret hele den ene siden, før han greide å styre den opp på veien igjen.

– Først da jeg stoppet ved nærmeste busslomme passerte det en bil. Da gikk det opp for meg at jeg hadde vært så heldig som jeg kunne få vært. Etterpå bar det rett til Stensby sjukehus for utredning.

 

59 pustestopp i timen

Måleinstrumentene Svein lå med viste at han hadde svært lite oksygen i blodet om natta, og det ble registrert 59 pustestopp i timen på gjennomsnittelig 21 sekund. På sjukehuset fikk han beskjed om at problemene satt for dypt til at det ville hjelpe med en snorkeoperasjon. I stedet fikk han et CPAP- apparat som det tok et par måneder å bli ordentlig vant med.

– Nå sover jeg som en stein hele natta. Pustemaskinen er helt avgjørende for hele min helsetilstand. For halvannet år siden var jeg til etterkontroll, der jeg lå halve natta med pustemaskin og halve natta uten. Konklusjonen var at jeg måtte fortsette å bruke maskinen. Den er rett og slett fenomenal. Jeg er en aktiv person som er mye på farten og drar på tre-fire utenlandsreiser i året. Maskinen er med meg over alt sammen med skjøteledning og stikkontakt.

 

Sluttet å snorke

Svein har helt sluttet å snorke og trenger ikke lengre streve for å holde øynene oppe når han er på foredrag. Han var i tvil om han kunne fortsette å kjøre bil, men legene mener han er i så fin form at han ikke utsetter seg selv eller andre for noen risiko med det. De siste 18 årene har han vært enkemann, men fikk ofte kjeft fra kona for snorkingen mens hun levde.

– Jeg har bare hatt en sykemelding på 40 år i yrkeslivet. Fordi jeg var våken og opplagt bestandig tenkte jeg ikke på at jeg ikke sov som jeg skulle. Den eneste lille haken med pustemaskinen er at jeg blir tørr i munnen, noe som har ført til at jeg lettere får hull i tennene. Heldigvis har tannlegen min søkt Trygdeverket for meg, slik at jeg får refundert en del av tannlegeutgiftene. Jeg er overbevist om at pustemaskinen er absolutt nødvendig for at jeg skal ha en bra dag. Den bråker nesten ikke og er lett å vedlikeholde. Det eneste jeg har gjort er å skifte slange for at jeg ikke skal miste lufttrykk på grunn av lekkasje, sier han.

Läs mer

12 Oct Jeg våknet alltid med vondt i hodet

– Jeg visste ikke at jeg snorket, men våknet alltid med vondt i hodet. Jeg var helt utslitt allerede før jeg gikk på jobb om morgenen, sier Unni Halvorsen (67) fra Tønsberg.

Ingen, ikke en gang mannen hennes reagerte på snorkingen over mange år. Ikke før hun overnattet med noen venner for fire-fem år siden. De hadde ikke fått blund på øyet hele natta.

 

Kvitt hodepinen etter to dager

– Jeg måtte jo tro dem og bestilte time på Volvat-klinikken i Oslo med en gang. Da gikk det ikke lenge før jeg ble kontaktet av sjukehuset i Tønsberg. Der lå jeg fire døgn for å tilvenne meg et pusteapparat. Etter to netter hadde jeg ikke vondt i hodet mer. Det var en rar følelse som jeg ikke skjønte hva var med en gang. Ikke hadde jeg hodepine og ikke var jeg sliten. Og jeg som alltid brukte å våkne med vondt i hodet og var så tørr i munnen at jeg ikke greide å flytte tunga, sier hun.

 

Byttet maskin tre ganger

Unni har byttet maskin tre ganger. Hun var veldig godt fornøyd med den første som tilpasset seg pustemønsteret etter behov, selv om den hadde maske som dekket hele ansiktet. Deretter fikk hun en maskin med fasttrykk, men syntes det var veldig ubehagelig at den blåste luft hele tiden. Nå har hun fått den siste modellen som finnes på markedet, og er storfornøyd.

– Masken er bare en liten stropp som festes til nesen. Dermed føler jeg meg mye mer fri og uhemmet. Du kjenner deg ikke akkurat så vakker når du ligger der med en maske over hele ansiktet, sier hun.

 

Maskinen er alfa og omega

– Selvfølgelig tar det litt tid å venne seg til maskinen, men jeg har blitt helt avhengig. For meg er den alfa og omega for at jeg skal ha en god dag. Før hadde jeg vondt i hele kroppen, bare at det syntes ikke utenpå.

Unni har til og med sørget for papirer som gjør at hun kan ha med seg maskinen som håndbagasje når hun skal til Gran Canaria for å pleie en leddsjukdom. Hun tror også at den har en positiv effekt på hjerteproblemene som gir smerter fra brystet og helt opp til kjeven.

– Dette gjør at jeg ikke får puste, men etter at jeg begynte med pustemaskin og fikk medisiner hos en hjerte- og lungespesialist kommer anfallene mye sjeldnere, sier hun.

Läs mer

12 Oct Måtte stå på selv for å få utredning

Det tok fem år fra Anne-Lise Steen Aaserud (66) fra Oslo oppsøkte lege på grunn av kraftig snorking første gang, til hun endelig fikk konstatert alvorlig søvnapne-syndrom.

– Ullevål sykehus skyldte på at det tok så lang tid å bli utredet fordi jeg ikke hadde noen tilleggsdiagnose. Selv tror jeg at de hadde forlagt papirene, sier hun.

Anne-Lise hadde snorket fælt i mange år, og etter hvert fikk hun problemer med konsentrasjonen. En dårlig kombinasjon, ettersom hun jobbet som lærer.

 

Måtte legge seg i lunsjpauser

– Da må en være opplagt. I tillegg til konsentrasjonsvansker følte jeg meg veldig trøtt ut over dagen og måtte hele tiden ta meg sammen. På skolen hendte det at jeg måtte gå og legge meg i lunsjpauser, og etter jobb gikk jeg alltid rett hjem for å sove et par timer, sier hun. Først på 1990-tallet bodde hun en stund i Egypt. Under en tur delte hun hotellrom med en lege, og snorket så mye at hun fikk beskjed om å sjekke det ut.

– Da jeg kom hjem til Norge kontaktet jeg Ullevål sykehus på nytt, og fikk endelig komme til utredning. Rett før jul i 1996 fikk jeg den første pustemaskinen.

 

Hadde følelsen av å bli kvalt

Førsteinntrykket var alt annet enn behagelig.

– Jeg fikk ikke puste og følte at jeg ble kvalt. Jeg tenkte at noe måtte være galt, og da jeg leste bruksanvisningen viste det seg at sjukehuset hadde sendt med meg en maskin som manglet en del. Dermed lå jeg bare og pustet inn karbondioksyd. Dette var nok årsaken til at jeg syntes maskinen var helt håpløs og ikke var så flink til å bruke den til å begynne med. Nå har jeg for lengst vent meg til den og bruker maskinen hver natt. Men det hender fortsatt at jeg tar av meg masken under søvnen. På grunn av en innsnevring i nesen burde jeg egentlig tatt en neseoperasjon, men det har jeg ikke turt på grunn av alle skrekkhistoriene om hva som kan skje.

 

Mer opplagt og konsentrert

Anne-Lise har likevel stor glede av pustemaskinen, og kjenner virkelig at hun har sovet godt når hun våkner.

– Dagene er mye bedre når jeg bruker maskinen. Forskjellen merkes først og fremst på at jeg er mye mer våken og konsentrert. Jeg ble uføretrygdet for tre år siden, men vikarierer litt som lærer og føler meg mye mer opplagt når jeg er på skolen og underviser. Jeg trenger heller ikke å sove et par timer på ettermiddagen, og sovner ikke hele tiden foran tv èn. Nå har jeg anskaffet med en liten pustemaskin som jeg har med meg over alt, og er veldig godt fornøyd med den.

Etter at Anne-Lise ble styremedlem i Norsk Forening for Søvnsykdommer, har det gått opp for henne hvor alvorlig søvnapnè er.

– Det er mulig at sykepleiere og leger har skrevet det, men selv om jeg regner meg som en ganske oppegående person tok jeg det ikke til meg. Alvoret skjønte jeg først da jeg ble med i foreningen.

Läs mer

12 Sep Som å bli født på nytt

– Jeg føler meg som født på ny. Nå er jeg så kvikk og helt i hundre at det går nesten ikke an å beskrive med ord, sier Arild Daffinrud (63) fra Nøtterøy.

Han var trøtt og utslitt i 15-20 år og trodde det skyldtes utbrenthet. Den siste jobben hadde han på en planteskole, og der var han så trøtt at han rett og slett sovnet rett opp og ned inntil det treet han sto og beskjærte.

– Jeg kunne sovne når som helst og hvor som helst. Selv om jeg sov et par timer på formiddagen og ett par timer på ettermiddagen var jeg like trøtt, sier han. Det var en rutinesjekk hos fastlege som til slutt satte ham på sporet av hva som var galt. Legen hadde en turnuskandidat som forklarte ham om søvnapnè, hvorpå han ble henvist til sjukehuset i Tønsberg for utredning. Der var det seks måneders ventetid, og han kontaktet en øre,nese,hals-spesialist i stedet. Slik begynte snøballen å rulle, og han havnet på sjukehus for utredning for ganske nøyaktig ett år siden.

 

Mistet mange år

– Der prøvde jeg en pustemaskin, og fikk en voldsomt positiv reaksjon med en gang. Riktignok føltes det litt ubehagelig å få luft presset nedover halsen, men det var virkelig som å bli født på nytt. Jeg kunne sikkert ha prøvd en snorkeoperasjon, men ser ikke vitsen i det. Siden jeg fikk apparatet har jeg ikke sovet en natt uten. Den eneste ulempen er at det har gått opp for meg at jeg har mistet mange år fordi jeg var så trøtt, sier han.

Han bruker å legge seg i tolvtiden og det tar ikke lang tid før han har sovnet, noe som slett ikke var tilfellet før. – Jeg sover dypt og godt hele natta, og når jeg våkner i seks-sju-tiden på morgenen spretter jeg opp rask og uthvilt. Og jeg som var så vàr for lyder at jeg våknet av det minste. Pustemaskinen har ført til at hele døgnrytmen min er blitt forandret, og det er ikke bare trettheten som har forsvunnet. Jeg har fått mye mer overskudd og føler meg som et helt annet menneske, sier Arild som ble uføretrygdet for noen år siden etter en stor ryggoperasjon.

 

Bedre allmenntilstand

– Etter at jeg fikk pustemaskinen økte blodtrykket mitt, noe jeg fikk vite på sjukehuset at var uvanlig i forhold til andre søvnapnè-pasienter som har fått maskin. Det har muligens noe med alderen å gjøre, men det plager meg ikke. Dessuten har jeg en bror som også har høyt blodtrykk så det kan godt hende det er arvelig. Nå blir jeg medisinert, og da jeg var til kontroll forleden sa legen min at jeg hadde blodtrykk som en 15-åring. For meg har pustemaskinen vært veldig positiv og ført til at jeg har fått en mye bedre allmentilstand. Jeg føler meg friskere enn på så lenge jeg kan huske. Det eneste er at jeg ble veldig tørr i munnen og måtte få en vannfukter. Fordi jeg har en innsnevring i nesen valgte jeg ansiktsmaske framfor nesemaske, men mesteparten av tiden puster jeg lett også gjennom nesen.

Läs mer

12 Aug Plundrer litt med pustemaskinen

– Gud bevare meg vel. Hva i all verden skal jeg gjøre med dette her? Slik tenkte Alfhild Fritzon (71) fra Sogndal, da hun fikk en pustemaskin hjem til seg.

Etter å ha brukt den noen få dager, begynner den verste tvilrådigheten i å gi seg. Ikke minst takket være god hjelp og instruksjon i bruken fra en niese som er sykepleier og kjenner pustemaskinen fra før. – Jeg regner med at det vil gå en stund til før jeg lærer meg den ordentlig, men merker allerede at jeg ikke er fullt så trøtt på morgenen, sier hun.

 

Ikke nødvendig å gjøre noe

De siste 15-20 årene har hun vært en storsnorker som våknet flere ganger på natta uten å få puste, og var tørr i munnen. Alfhild la ikke merke til snorkingen selv, men mannen så seg nødt til å flytte ut av soverommet. Også mens sønnen bodde hjemme, kunne han høre at hun snorket helt ned i kjelleren. Til slutt kom han opp og ga beskjed om at dette måtte hun gjøre noe med.

– Dermed oppsøkte jeg lege i Førde. Han var en eldre mann, og mente at det ikke var nødvendig å gjøre noe hvis jeg ikke syntes snorkingen plaget meg. Det gjorde den jo ikke, fortsetter Alfhild. Dermed fortsatte hun å snorke som før. Samtidig var hun så tungpustet at hun knapt kunne gå et skritt, og sovnet ofte midt på formiddagen fordi hun var sliten og trøtt. En tur på Feiringklinikken for tre år siden resulterte i at hun fikk hun medisiner for høyt blodtrykk, men heller ikke der greide de å finne ut hva som feilte henne.

 

Fikk pustemaskin etter 14 dager

– Ettersom niesen min kjente til søvnapnè fra før, ble det til at jeg bestilte time hos fastlegen min før jeg dro på sydenferie i begynnelsen av oktober i fjor. Han ga meg en rekvisisjon til Røde Kors-klinikken i Oslo, og da jeg kom tilbake hadde jeg fått time for søvnutredning den 21. november. Målinger viste at jeg hadde 34 pustestopp i timen, og 14 dager etterpå fikk jeg pustemaskinen hjem til meg. Ettersom jeg er en rolig og behersket person tenkte jeg ikke så mye på det mens jeg gikk og ventet, men når det først skjedde noe gikk det egentlig veldig radig. Etter å ha sovet med maskinen noen dager begynner jeg å venne meg til den, men jeg blir tørr i munnen og nesen og blir nødt til å gjøre noe med det. Nå har til og med mannen min flyttet tilbake på soverommet, sier Alfhild, som kommer hun til å ha maskinen med seg over alt når hun sover borte heretter. Også når hun skal på ferietur til syden.

Läs mer

12 Jul Sover mye mindre

– Jeg sov 15-16 timer i døgnet
– Jeg hadde neppe levd i dag hvis jeg ikke hadde fått behandling, sier Odd Steinmoen (55) fra Oslo. I 20 år snorket han så mye at han stadig våknet av å hive etter pusten.
– Da jeg var inne til en test ble det målt 56 pustestopp i timen mens jeg lå på siden og over 90 pustestopp i timen når jeg lå på ryggen. Jeg fikk sjokk da jeg fant ut hva dette egentlig var. Heldigvis har jeg et veldig sterkt hjerte og har aldri har hatt problemer med det, men det er en grense for alt. Pustestoppene sliter veldig på.

– Jeg sov 15-16 timer i døgnet og var veldig urolig i senga, men følte meg uthvilt når jeg våknet. Derfor har jeg aldri sovnet når jeg ikke skulle. Som når jeg kjørte bil, eller satt i en sofa. I ettertid ser jeg at jeg ikke hadde noen dyp søvn, men jeg visste ikke om noe annet. Etter hvert sluttet hjernen å fungere. Jeg glemte navnet på elever og kolleger og måtte lete for å finne ord på uttrykk og begreper, sier Odd som jobber som rådgiver på en videregående skole. Problemene meldte seg særlig etter lunsj, og det gikk så langt at han fikk egenerklæring for å dra hjem og hvile når det ble for ille. Da stupte han alltid rett i seng.

 

Lette etter årsakene

Odd lette etter årsakene til at han var så sliten i mange år. Etter en kreftoperasjon fikk han diagnosen kronisk utmattelse, og slo seg til ro med det.

– Kona mi visste om søvnapnè og maste lenge om at jeg skulle komme til lege, men det var først etter at en kollega hadde vært til søvnutredning jeg bestilte legetime. Han henviste meg til den gamle Røde Kors-klinikken i Oslo, der jeg var inne til test. Etterpå fikk jeg prøve en CPAP-maskin og ble mye bedre med en gang. Nå har jeg hatt maskinen med nesemaske i fire uker. Til å begynne med var jeg redd for at jeg gapte litt for mye med munnen, men jeg tror jeg har fått det til ganske bra. Det hendte at jeg våknet og rev av meg masken etter noen timers søvn, men nå går det helt fint.

Odd merker forskjellen først og fremst med at han har mye mindre behov for søvn. Nå sover han stort sett sju timer i døgnet, og er mye mer uthvilt enn før.

– Jeg har følelsen av at lungene er mye bedre på morgenen og har til og med fått lyst til å slutte røyke. Men først er det ikke dumt å gå ned noen kilo. Før veide jeg 80 kilo, men selv om jeg jobber med kosthold og er opptatt av det jeg spiser, har jeg lagt på meg til 97 kilo de tre-fire siste årene. Jeg tror ikke det kommer av søvnapnè, men av inaktivitet. Det har sikkert å gjøre med at en ikke orker så mye når en blir eldre. Dessuten er ikke cellegiftkuren ute av kroppen før etter 10 år.

 

Erklært frisk

I dag er Odd erklært 100 prosent frisk fra kreftsjukdommen, og har ellers en normal helse for en 55-åring.

– Jeg er egentlig veldig glad i å sove, men nå må jeg finne på noe annet å gjøre. Jeg trenger litt tid på å komme i form igjen, og lengter etter snø slik at jeg kan begynne å gå på ski.

Läs mer

12 Jun Trodde jeg var utslitt på grunn av alderen

– Jeg var veldig trøtt og uopplagt hele tiden og trodde det kom av at jeg begynte å bli godt voksen og sliten, sier Arne Vangen (62) fra Aurskog-Høland.

Den totale utmattelsen kom snikende litt etter litt de siste årene før han ble pensjonist. Som anleggsmaskinfører satt han rett ved trafikkerte veier, og var redd det skulle skje en ulykke fordi han var så uopplagt. Til og med jakt, fiske og friluftsliv som er hans store lidenskap, ble et ork.

– Jeg grudde meg rett og slett til å gå bort og til å få besøk. Da duppet jeg av midt under samtaler, og måtte stadig gå ut på trappa for å lufte meg og få frisk luft. Dette resulterte i mobbing fra kolleger som ikke var vondt ment, men jeg fikk ofte høre at ”nå sovner Arne igjen”. Det var et sant mareritt.

 

Snorkeoperasjon hjalp en stund

Om natta snorket Arne så mye at han helt sluttet å puste med korte mellomrom. Kona ble selvfølgelig fryktelig redd, og måtte titt og ofte dulte ham i siden for å forsikre seg om at han virkelig var i live. I 1997 ble han operert i nesen for snorkingen, og følte seg veldig opplagt en periode. Det varte et års tid, så var han like trøtt og uopplagt igjen. På en jakttur sammen med en legekompis, snorket han så fælt at kameraten syntes det var helt uhyggelig. – Jeg trodde du skulle dø. Dette må du gjøre noe med, ble Arne fortalt..

 

Som å komme til himmelen

– Etterpå skulle jeg til kontroll på sjukehuset i Lørenskog for lungebetennelse, og fortalte en lege om snorkingen og at jeg var så sliten. Bare noen dager senere ble jeg kalt inn til søvnundersøkelse og fikk tilpasset en pustemaskin. Dette var den 28 november i 2005, og har blitt en merkedag i livet mitt. I løpet av tre dager med CPAP-apparatet ble jeg helt bra. Selv om det var litt ubehagelig til å begynne med, var det som å komme til himmelen. Jeg har virkelig fått et helt nytt liv og bruker å si at jeg er frisk og opplagt som en unggutt. En øre-nese og hals-spesialist som jeg var til målte kun 60 prosent surstoff i blodet, og jeg kunne ikke kjøre bil mer enn to-tre mil før jeg måtte stoppe og hvile. Nå er jeg så opplagt at jeg sikkert kunne kjørt helt til Bodø uten problemer, tror Arne.

 

Sluttet å røyke

Samtidig med at han fikk pustemaskinen sluttet han å røyke. Og han, som var en storrøyker i 40-45 år.

– Det har sikkert noe å si at jeg stumpet røyken, men jeg er hundre prosent sikker på at pustemaskinen er hovedgrunnen til at jeg har fått en helt annen livskvalitet. Uten den hadde jeg neppe vært i live i dag. Bortsett fra høyt blodtrykk har jeg aldri hatt noen alvorlige sjukdommer. Riktignok har jeg brukt blodtrykksmedisiner i 20-25 år og vet ikke hvor mye pustemaskinen har å si, men ifølge legen min er blodtrykket er stabilt og fint.

Läs mer